Velkommen til Athen
Oppdatert 11/02/04
Vi håper du vil finne deg vel til rette, enten det er for kortere eller lengre tid. I fortsettelsen følger en del praktiske råd som kanskje kan komme til nytte. Slå opp på det som interesserer deg, eller les det alt sammen. Lykke til!
Du har kanskje allerede funnet deg et sted å bo. Hvis ikke, så har vi noen tips.
Hvor
I motsetning til hva som gjelder i Oslo, så regnes de "beste" forstedene i Athen å være de som ligger øst og nord. Ekali, Kifisia, Agia Paraskevi i nord, Vouliagmenis, Voula og tildels Glyfada i øst, er attraktive boområder hvor du må regne med at både kjøp og leie er for de mer velfylte lommebøker/ bankkontoer. Som enkelte steder i Norge, må du regne med å betale litt for et "fint" postnr., det kan derfor lønne seg å sjekker markedet i omliggende områder. Jo, nærmere du kommer bykjernen, jo rimeligere er det, medmindre det dreier seg om "utvalgte" byområder som tross den alminnelige flukten mot forstedene, har klart å beholde sitt fornemme ry. Dette gjelder særlig områdene omkring Kolonaki og Lykabettushøyden.
Hvordan
Du vil kunne finne leiligheter både til salgs og til leie i engelskspråklige aviser hvis du ikke velger å gå gjennome eiendomsmegler. Da skal du vite at det ofte dreier seg om leiligheter av høy standard der eieren regner med at det er lettere å oppnå ønsket pris av utenlandsk leietaker enn av gresk. Grekerne bruker nok i stor utstrekning megler ved salg av hus, men ved utleie brukes like ofte plakater pa vinduer/dører og lyktestolper. I papirhandelen selges karakteristiske bannere med "til leie" i røde bokstaver. Så hvis du har tid og anledning, kan en biltur i området du ønsker å bo være like fruktbar som noe annet. Eiendomsmeglere tar som regel 1 husleie i honorar ved inngåelse av leiekontrakt. Ved kjop er det snakk om prosenter av kjopesum. I begge tilfeller kan det finnes prutningsmonn. å få kjøpt i paprihandelen, men disse er selvsagt på gresk. Det kan være lurt å få teksten oversatt,i allefall muntlig , av en bekjent før man skriver under. Utleier er forpliktet til å oppgi leieinntekt i sin ligning og også til å gi leietaker kvittering for innbetalt leie. Inngåtte leiekontrakter favoriserer leietaker ved at selv om de er skrevet for kortere periode, gjelder den i 3 år dersom leietaker ikke vil flytte.
Leiepriser
Leiepriser i sentrumsområdet varierer pr. 1/8/03 fra €250 til €500 pr. måned for en 3-roms leilighet, i de nordlige og sorøstlige fra €500-€700.
Fordommer
Enkelte utleiere vil også i Athen foretrekke å leie ut til egne landsmenn, men i alminnelighet kommer skandinaver lite ut for fordommer i sitt møte med grekere. Pga. utstrakt innvandring fra de tidligere sovietrepublikkene de siste årene, har holdningene til utlendinger kanskje likevel endret seg noe. Det kan derfor iblant være en fordel å få etablert tidlig i samtalen med potensiell utleier at man er norsk.
Telefon
Det ble åpnet for fri konkurranse pa fastnettet i Hellas 1.1.2002, og det fins flere leverandører av fasttelefon såvel som mobil. På fastnettet er OTE (Organismos Tilepikinonias Ellados), tilsvarende Telenor, fortsatt langt den største. Det er ikke lengre ventetid pa å få lagt inn fasttelefon, men du må nok regne med noen "administrative" dager før den blir installert.
Engangsavgift hvis det har vært telefon i leiligheten før, slik at det fins linje, er ca. €15. Hvis det må trekkes ny linje koster det ca. €40. Tellerskritt koster pr. 1/8/2003 €0,026 (+ mva.) Lokal takst er 1 tellerskritt pr. minutt. Til Norge som sammen med de øvrige land i Europa tilhører sone 1, koster €0,246 (+ mva.) pr. minutt. Det er ingen forskjell på dag- og kveldstid medmimdre du benytter deg av spesielle pakketilbud.
For a tegne fastabonnement hos OTE trenger du følgende:
OTE utsteder regning hver annen måned. Fastavgift er pr. 1/8/2003 ca. € 9,68 pr. mnd.(+mva.)
Det er 3 store mobiloperatører i markedet og de er stort sett i stand til å få deg "på lufta" i løpet av noen timer, men det kan godt hende at du som utlending blir avkrevd et garantibeløp for å få monilabbonement, og/eller at du må betale med kredittkort.
For å tegne mobilabbonement trenger du fålgende:
For utlendinger vil ofte mobil med kontantkort være den enkleste løsningen, særlig i en startfase. Du skal imidlertid være klar over at kontantkort koster mer enn abbonnement i bruk, og har begrensninger når det gjelder "roaming" , dvs. bruk i utlandet. Hvis du etter en viss bindingstid (6 mndr.) ønsker å gå over til abbonnement, kan du beholde nummeret.
Strøm
Fortsatt er det bare en strømleverandør på det greske markedet: DEH (les DEI, Dimosia epihirisi ilektrismou). Det mest sannsynlige, er at du enten som leietaker elller ny eier, skal overta et allerede eksisterende abbonnement. Det koster i engangsavgift mellom ca. € 50 - €100 (avhengig av type strøm, kv.meter på leiligheta). Strøm avleses hver 4. måned, og det er elektrisistetsverkets egne ansette som leser av målerne.. Målerne er oftest plassert i inngangspartiet til blokka, innenfor eller utenfor døra. Hvis målerne der du bor er plassert inne, er det altså ikke utenkelig at noen kan ringe på og be deg låse opp slik at de får lest av målerne.
Du får strømregning annehver måned. Den første er a-konto, den neste avregning osv. I tillegg til strøm, innkreves kommunale avgifter og tv-lisens for statskanalene over denne regninga. De kommunale avgiften varierer fra kommune til kommune (dvs. fra bydel til bydel), og kan utgjøre ikke så rent lite av det totale beløpet. Det spesifiseres på regninga hva du betaler til hva.
Strøm er dyrt. Fastavgift varierer fra ca. €2 til €20 etter forbruk. Videre koster det pr. 1/8/2003:
Du gjør lurt i å venne deg til å slukke lys i rom du ikke oppholder deg i, samt - for all del- å slå av varmtvannstanken og evt. elektriske varmeovner når de ikke er i bruk. Begge deler kan gi deg en ubehagelig overraskelse når regninga kommer. Hvis du er heldig, så har du varmtvannstank med solcellepanel som nå etterhvert er blitt mer og mer vanlig.
Vann
I likhet med strømmen (enn så lenge), er det bare en vannleverandør, i Athen heter det EYDAP. (Eteria Ydrevsis ke Apohetevsis Protevousas). Hvis du er leietaker, kan det godt hende at huseieren ikke ber om a fa vannregningen overfort i ditt navn. (Ettersom vann inntil na ikke har vært så dyrt, har ikke risikoen vært sa stor for eieren selv om du skulle reise fra regninga.) En slik omregistrering koster iallefall €35.
Vannregning får du hver 3. måned, og selv om det fortsatt er rimelig, så kan det være en ide å redusere bruken i forhold til det du er vant til i Norge. Glem ikke at det er generell vannmangel i Hellas! Fastavgift varierer fra ca. €0,52 til €0,80 pr. m3 (etter forbruk). Videre koster det pr. 1/8/2003:
Vannmåleren er under et av de metallokkene ute på fortauet, samme sted som de stenger vannet hvis du ikke betaler regninga. Det er forbudt å tukle med den kranen selv, men noen har ikke annen stoppekran (eller de vet ikke av den), så i tilfelle vannlekkasje er det der de vil slå av vannet. Det trengs en spesiell tang til dette, og det er alltid noen som har hvis du skulle trenge det.
Oppvarming/Oljefyring
I Hellas er det oljefyring som er det mest vanlige og den rimeligste form for oppvarming. Hvis du bor i blokk, sørger styrer/vaktmester i blokka di for å fylle olje, og du belastes for oppvarming med de månedlige fellesutgiftene til strøm/renhold osv. av fellesarealer.
I eldre blokker er det ikke sikkert du kan bestemme selv når du skal ha varme på eller ikke. Når varmen settes på av vaktmester, varmes hele blokka opp, og det beste du kan gjøre da, er å sørge for at alle radiatorene er åpne, du kommer iallefall til å betale etter antall kv.meter på leiligheta el.l., og ikke etter personlig forbruk. Ofte er det slik at det slås på noen timer om morgenen, og så igjen noen timer om ettermiddagen/ kvelden. Dette fungerer gjerne helt fint, men vi har også hørt om tilfeller hvor hjemmeværende mødre med småbarn ikke har fått gjennomslag hos vaktmester for å fyre litt om dagen, fordi de fleste andre i blokka var borte pa arbeid da.
Nyere leiligheter har selvstyrt fyring, det vil fortsatt si at styrer/vaktmester sørger for å fylle olje, men hver av leilighetene blir belastet i samsvar med egne målere. - Dette kan bli dyrt hvis du lar det stå på døgnet rundt, så pass på! Noen steder måles bare timer måleren er i gang, dvs. at du i k k e får redusert regning ved å ha termostaten lavt, du blir belastet likevel. Det kan være lurt å få greie på dette fra begynnelsen av.
Særlig hvis du bor i enebolig, men også i mindre blokker, kan det hende du har din egen tank. Da bestiller du olje på en lokal bensinstasjon eller av andre som averterer i markedet. I slutten av oktober, begynnelsen av november må du regne med at du må begynne å fyre. Det er viktig både for økonomi og drifttssikkerhet at det blir gjort en service på oljefyren før du fyrer for første gang,- med mindre det ble gjort da oljefyren ble slått av før sommeren (slik det burde). Oljefyren skal helst ikke gå tom for olje, da vil det suges luft inn i systemet slik at du får problemer med å starte den igjen når du så fyller. Da blir du nødt til å tilkalle service.
1 tonn olje kostet vinteren 2002 ca. €340. Det fins vaktmestertjenester i markedet som kan løse det meste for deg og bare er et firesifret nummer unna, men de koster gjerne litt ekstra , så det beste vil ofte være å få anbefalt den handtverkeren man trenger av greske (eller hvorfor ikke norske?) bekjente. - Jo, de vil iblant forsøke å ta litt overpris de også. En trøst far være at det vil de fortsette med også når du behersker gresk flytende og har bodd her i mange år. Faktisk gjør de det med grekerne også.
Kollektivtrafikk
Kollektivtrafikken i Athen dekkes av vanlige busser, elektriske busser (bykjerne), tog (Isap) og undergrunn (Metro). Dessuten skal trikken igjen gli pa skinner innen OL i 2004. Dekningen er faktisk meget god. Det er nesten ikke det sted i byen du ikke kan ta deg fram til med kollektivtrafikk. Nummeret til bussopplysningen er 185 , og vanligvis skal du kunne bli ekspedert av noen som kan engelsk. Der kan du få greie både på rutetider og hvilke rute du skal ta for å komme deg fra A til B. Spørsmålet er bare hvor lang tid det skal ta. Det er føorst de senere år at det iallefall gjøres et forsøk på å antyde når en buss vil passere, men med den trafikken som er i Athen er det ikke vanskelig å forstå at rutene ikke alltid går etter ruten... Og så er det spørsmål om du tåler å stå - trangt og lenge. Hvis du bruker kollektivtrafikk i rushtiden må du ikke bare regne med å reise stående, men også som sild i tønne. Det er også helst da at lommetyver ser sitt snitt til å lette deg for pengboka. Det fins nok byer i Europa hvor problemet er større, men du skal så absolutt være på vakt her også. Når det er sagt, så er kollektivtrafikk billig, - -- ikke rimelig, - ikke logisk, - det er rett og slett billig. En bussbillett koster 45 cents (eller lepta som vi sier her), tog 60 og undergrunn 70 cents. Barn og studenter reiser for halve prisen på buss og tog, men ikke på Metro.(Alle barn over 6 år må ha gyldig billett.) Det er sa billig at selv de rimelige drosjene blir dyre i forhold.
Vær bare oppmerksom på at bussbillett må kjøpes i en kiosk på forhånd. Det er ikke å få kjøpt på bussen.
Drosje
Drosjetakst starter på 70 cents, minstetakst er €1,50, - latterlig lite kanskje for en som er vant til norske drosjepriser . Deretter koster det 23 cents pr. km.(Priser pr. 1/8/2003). "Helt fantastisk!" sier du kanskje, og tenker at da kan du jo bare ta drosje, da, istedet for a sta som sild i ei tønne på bussen. Ja, men det er noen små haker ved det.
Det er ikke noe som heter helgetillegg og nattillegg skal allerede vises på taksametret.
Drosje fra flyplassen til sentrum skal pr. 1/8/2003 ikke koste stort mer enn €20.
Hvis du fortsatt har lyst å ta drosje etter dette, så er det ett par ting til du bør vite. Som nevnt så er den vanligste måten å "bestille" drosje på, å gå ut og rope etter en… Du ma lære deg å artikulere navnet på bestemmelsesstedet høyt og fremfor alt tydelig, ellers tar grekeren (eller den verdensvante nordmannen for den del...) like ved, drosja fra deg rett under nesen på deg. Stanser drosja, så ikke nøl, hopp inn for noen andre kommer og tar den først. Men du kan altså ringe også. Det koster ca. €2 ekstra og fungerer fint, - bortsett fra når sentralen ikke finner en drosje som vil dit du vil, eller.... En ekstra foredel som vi kanskje bør nevne er at da kan drosjen spores hvis du skulle få ubehageligheter underveis. Lykke til!
Kjøre selv
Hvis du kjører selv, så kommer du langt med den trafikkopplæringen du har ifra Norge. Den skal bare tillempes "litt" når det gjelder enkelte fohold:
Du kan gå ut fra at hvis du kommer ut fra en liten vei inn påa en stor, så vil de andre sjåførenen finne det "urimelig" at du holder deg til høyreregelen selv om du "teknisk sett" har førsterett. (="små veier har vikeplikt for store veier")
Parkering pleide ikke a være særlig dyrt i Athen, selv om grekernes aversjon mot parkeringshus kunne tyde på det. Nå er det imidlertid blitt nokså stive priser og du må fort ut med €5 bare for korttidsparkering. Ofte er det et sted mellom €5 og €8 uansett hvor lenge du står(inntil 24 timer). Mange parkeringshus stenger om kveldene, så pass på å få bilen ut i tide! Parker der de andre parkerer. Unngå å parkere i avenyer med stor trafikk og i svinger, unngå å parkere i busslommer eller ulovlig midt i bykjernen. Slik kan du unngå å få bilen tauet bort, eller skiltene tatt. Men en bot før eller siden, det må du nok regne med. Som utlending bør du antagelig betale den også, det kan ta tid, men før eller siden vil den kunne gi deg problemer hvis den forblir ubetalt.
Daktylio
Så er det dette helt spesielle med Athen, inne i bykjernen får du bare kjøre på odde eller like dager, alt etter hvilket tall bilnummeret ditt slutter med. Grensen for hvor du kan kjøre heter "Daktylio", -Ringen-, og du vil ofte høre at noen ikke drar til byen, eller ma ta en omvei et sted "for jeg kommer ikke rundt i dag", (den kykloforo). Ringen gjelder fra kl. 7 til kl. 20 utenom helgene. Fredag gjelder den til kl. 15. Fra 1. til 20. august er det fritt frem for alle. Et blått skilt med trekant på gul bunn indikerer at du når kjører inn i "Ringen".
Enten det gjelder dagligvarer eller klær, så finner du de fleste utenlandske merkevarer du kjenner til, også I Athen. - Dessverre gjelder ikke det norske matvarer, så der får du ty til "erstatninger".
Matvarer
Honning
I Hellas produseres det førsteklasses honning, "Meli" som det heter, både lyng- og vanlig. Den er flytende, ettersom den i motsetning til norsk honning, ikke er varmebehandlet for å få den ut av cellene.
Yoghurt/Rømme
Det fins et vell av gode yoghurter, de fleste kommersielle er av kumelk, og det er litt underlig i et land med såpass lite storfe som Hellas.
Den som interesserer deg mest, er den du lager
tzatziki
av: "Yaourti sakoulas" (opphengt, dvs. silt, yoghurt) når du handler i løsvekt, Total eller Complet hvis du velger et av de store merkene i beger på supermarkedet.
Denne yoghurttypen kan også til nød passere som rømme som ikke er å få tak i, men etterhvert er det nokså lett å få tak i crème fraiche som importeres fra Tyskland eller Frankrike.
Ost
Det er vanskelig (umulig?) å få tak i norsk ost, men det fins et rimelig godt utvalg både av svenske og finske oster, i tillegg til at Hellas har et vell av egne oster du absolutt må prøve.
Det er Kefalotyri, Graviera, mysithra i tillegg til fetaosten, som alle har ulik smak alt etter hvor de er produsert. Ost spises helst som for- eller smårett, "meze", ikke til dessert, men så er heller ikke de vanlige ostetypene akkurat dessertoster, jevnt over er de nokså salte de fleste!
Kefalotyri er en litt hard, salt ost som bl.a. brukes til spaghettiretterr.Du får den raspet i butikken hvis du ber om det.
Graviera er også en hard ost som gjerne brukes slik den er, skåret i stenger eller tykke biter, - - som alt ost forøvrig, selv om du får kjøpt ostehøvel i butikkene her, er det ikke noe vanlig redskap.
Anthotyro er som myk, usaltet feta og brukes bl.a. i ostepaier
Mysithra er også en myk ost, den usaltede versjonen minner litt om cottage-cheese, den salte kan som kefalotyri brukes i spaghettiretter.
Kaseri er en mellomting mellom gauda og kefalotyri, myk og nokså mild i smaken.
Kjøtt
Det er god tilgang både på lokalt og importert kjøtt, enten du handler hos en lokal slakter eller i de store supermarkedene. De lokale slakterne opererer i større grad enn supermarkedene med gresk kjøtt som grekerne har langt større tillit til enn det utenlandske. Med alt oppstyret de siste årene omkring kugalskap og forskjellig annet, er grekerne mer enn villig til å betale litt ekstra for kjøtt de regner med at de kan stole på.
Kjøttet deles ikke opp på samme måte som i Norge, så du kan ikke få akkurat de samme stykkene som hjemme. Da er det to måter å gjøre det på: fortell slakteren hva du skal lage, så velger han det han mener er best egnet. Eller ta med en norsk kokebok med parteringstegning og vis slakteren sånn cirka hvor på dyret du vil ha kjøtt ifra!
Her er et par "nyttige" stykker å kunne:
Kylling er det billigste kjøttet som er å få kjøpt, det neste er svin, så kalv, mens dyrest er lam og killingkjøtt (katsikaki). Voksen sau fins stort sett ikke å få tak i, iallefall ikke i Athen.
Fisk
I motsetning til i Norge, er fisken dyr, sågar meget dyr , medmindre det er snakk om oppdretts- eller frossenfisk. Mens vi ikke har hørt om problemer i forhold til kvaliteten på oppdrettsfisk, kan det være grunn til å være litt skeptisk til frossenfisk. Pga. varmen er det en viss fare for at produktet har vært (halv-)tint og frosset inn igjen imellom ulike stasjoner.
Akkurat det er nok en grunn til at grekerne i større grad enn nordmenn er skeptisk til frossenmat i alminnelighet.
Vanlige fiskeslag du vil komme borti:
|
Tsipoura |
Havbrasme, ofte oppdrettsfisk, ellers best tilgjengelig om vinteren |
|
Barbouni |
Gulstripet mulle, både importert (afrikansk) og gresk. Den greske er ofte mindre og dyrere |
|
Maridaki |
Småsild, brukes mye som "meze" til ouzo |
|
Bakaliaros (torskefisk) |
oftes solgt frossen. Kan vanligvis ikke sammenlignes med det vi får i Norge, og blir neppe noen favoritt for norske ganer! |
FET SKRIFT=Trykk på denne stavelsen. |
Grønnsaker og frukt
Mens nordmenn før i tiden ble imponert over de greske grønnsakmarkedene, -dette vell av ferske,farverike grønnsaker og frukter, blir de det nok i langt mindre grad nå. Faktisk hender det de blir direkte skuffet: "Hva ikke en blomkål å oppdrive?!!"
Det greske grønnsakmarkedet er langt mer tradisjonelt og sesongbetont enn hjemme i Norge, og det kan faktisk godt hende midtsommers at du ikke finner blomkål i grønnsakhandelen.
Kanskje du som andre nordmenn i Hellas før deg, får det for deg at du skal lage fylte kålblader i juli, og syns det er elendig at det ikke skal være et kålhode å oppdrive slik at du får laget middagen din… Vel, da er det fordi du ikke vet at blomkål og kål er vintergrønnsaker og fylte kålblader er vintermat mens vi sommerstid spiser fylte paprika og fylte tomater!
De store supermarkedene kan nok bli redningen for den som vil ha fylte kålblader i juli, men ellers tror de fleste grekerne (og vi norske som har bodd her en stund), at grønnsaker skal spises når det er sesong for dem, - sesong i Hellas, vel og merke.
Her får du en liten oversikt over hovedsesong for noen grønnsaker og frukter:
| Vinter | Vår | Sommer | Høst |
|
Kål Blomkål Grønn salat(Marouli) Appelsiner Epler Granatepler |
Artisjokker Squash Jordbær (kort tid) Aprikos Tomat Vinblader Grønne bønner Moreller |
Grønne bønner Squash Tomat Agurk Paprika Plommer Fersken Melon/Vannmelon Auberginer Moreller Kirsebær |
Druer Melon/Vannmelon Gresskar Auberginer Kirsebær Fiken |
De største supermarkedene er AB Vasilopoulos, Sklavenitis og Carrefour, men det fins også mange andre kjeder både utenlandske og greske. Ellers handler du det du trenger på: bakaliko (liten kolonial), pandopolio (i Athen:minimarked, andre steder kan det være noe i retning av et lite supermarked), kava (=vinkjeller, dvs. butikk som selger alkoholholdige drikkevarer), zaharoplastio (konditori), hasapis /kreatagora (slakter), manavis (grønnsakhandler) fournos (bakeren), og for all del: på periptero (kiosken). Det er de små gule (eller etterhvert grønne) buene man kan se på så mange gatehjørner. På en reise i Tyskland sammen med greske kolleger, ble det spesielt kommentert at det ikke fantes periptero å oppdrive, alle var "gjemt" inne i kjøpesentra eller andre vanlige butikkbygniner! Periptero selger i tillegg til det du venter å finne i kiosken, andre lettomsettelige varer i henhold til det området hvor den ligger.
Klær- Sko
Athen har flere gode handledistrikt, noen i sentrum og noen utenom.
Handlegater
Sentrum:
Størrelser
Damestørrelser har ikke de samme mål som i Norge, norsk nr. 38 er gresk 46 og italiensk 44. Siden det er en del italienske klær i butikkene her, kan det være greit å vite det også. Her er en oversikt:
Damestørrleser:
|
Norge |
36 |
38 |
40 |
42 |
|
Hellas |
44 |
46 |
48 |
50 |
|
Italia |
42 |
44 |
46 |
48 |
"Når språk og handlinger ikke har den betydning og avstedkommer andre resultater enn det vi er vant til."
Selv om Hellas er Europa, selv om det er et kristent land, selv om du e l s k e r landet etter dine utallige ferier her: En aldri sa liten bulk kommer du ikke unna. Men det er jo fint om det kan bli med det. Humor hjelper, husk det, og dessuten kan det være lurt å snakke med noen andre som har vært her en stund når problemer skulle dukke opp. Da vil du ikke bare oppdage at andre har slitt med det samme som deg, men noen har kanskje til og med funnet løsningen på det aktuelle problemet! Og om ikke annet, husk at "delt sorg er halv sorg".
Hellas ligger i en sone med jordskjelvaktivitet, og ingen som opplevde jordskjelvet som rammet Athen 7. september 1999, kommer noensinne til å glemme det. 143 mennesker omkom, tusenvis ble husløse. Mange bor fortsatt i brakkebyer som ble reist den gangen, uten mulighet til a bygge opp igjen det det katastrofale skjelvet la i ruiner.
Når det er sagt, byggeforskriftene i Hellas er meget omfattende når det gjelder sikring mot jordskjelv, og du kan i alminnelighet føle deg trygg pa at blokka/huset du bor i tåler skjelv adskillig sterkere enn det Hellas noen gang har opplevd. Og ikke minst etter skjelvet i -99, er kontrollen med forskriftene blitt enda strengere. Av sikkerhetsgrunner er det lurt å unngå tunge og knusbare ting i hyller høyt på veggen, ikke minst over senga. De mest forsiktige sørger for a ha ei "dommerfløyte" og en lommelykt i nattbordskuffa.
Det du må vite i tilfelle jordskjelv er:
Innomhus:
Utendørs:
Etter jordskjelv:
Du kan selvsagt lære etter naturmetoden, men selv om gresk ikke er sa vanskelig som noen vil ha det til, vil de fleste komme langt bedre ut med en eller annen form for språkkurs. Hvis du er student, kan du ta kurs pa universitetet gjennom Erasmus/Socates-programmet. I sekretariatet for Greskopplæring, 210 7277672-673 (man-ons-fre 11-13) ved det historisk-filosofiske fakultet, kan du fa nærmere opplysninger.
- Eller du kan velge en av de mange private skolene som tilbyr gresk. I det utenlandske miljøet i Athen er nok Athens Centre den mest kjente. Den holder meget høy standard, og så kan du faktisk treffe norske Nina som er ansatt i administrasjonen der. Telefon til Athens Centre er: 210 7012 268 og 210 7015 242.
Ellers tilbyr mange private skoler for "støtteundervisning"/"frontistirio" *) i flere bydeler greskkurs for voksne. Se deg om i nabolaget der du bor, eller ta en titt på nettet. In.gr har 16 listinger, Forthnet har 5.
Fenomenet "frontistirio" er noe særgresk, og bør forklares: Ettersom det er stort pensumpress i den greske grunnskolen og vanskelig å komme inn pa høyere undervisningsinstitusjoner, velger "alle" greske foreldre det med respekt for seg selv (og som har råd til det) å sende den håpefulle på "støtteundervisning" i ett eller helst flere fag. Denne undervisningen foregår på kveldstid, og en for en stor del av greske ungdommer er det den eneste "fritidsaktiviteten" de har utenom skolen.
|
Pan-europeisk generelt nødnummer |
112 |
|
Sykebil |
166 |
|
Politi |
100 (Utrykning) |
|
Turistpoliti |
171 |
|
Brann |
199 |
|
Kystvakt |
108 |
De offentlige sykehusene i byen skifter på å ha legevakt. Opplysninger om vakthavende sykehus: 1434.
|
Rutetider/tabeller kollektivtrafikk |
185 |
|
Kundeservice OTE |
134 |
|
Opplysningen |
131 |
|
Feilmelding OTE |
121 |
|
Feilmelding DEI |
10500 |
|
Feilmelding EYDAP |
1022 |
|
Offentlig service (man- fre 8-20) |
1502 |
|
Offentlig publikumsservice |
1564 |
|
Radio taxi Kosmos |
18300 |
|
Radio taxi Paron |
1962 |
|
Elpa Veiassistanse |
10400 |
|
Express Service Veiassistanse |
1154 |
|
Rutetider, fly, båt, buss og tog (men bare på gresk) |
1440 |
|
"Frøken Ur"(også hun bare bare på gresk) |
141 |
|
Gresk startside på engelsk |
|
|
Arbeidsformidlingen (OAED) |
|
|
Kollektivtrafikk |
|
|
DEI (Elektrisitetsverket) |
|
|
OTE (Telefon) |
|
|
EYDAP(Vann)(bare gresk) |
|
|
Nasjonale turistbyrå |
|
|
Offentlig publikumsservice |
|
|
OL 2004 |
|
|
Engelskpråklig gresk dagsavis |
|
|
Eiendomsmegeler, engelskpråklig |
|
|
Eiendomsmegler (bare gresk) |
|
|
Kulturkalender |
