Utskriftsvennlig versjon Her

Vi håper du vil finne deg vel til rette, enten det er for kortere eller lengre tid. I fortsettelsen følger en del praktiske råd som kanskje kan komme til nytte. Slå opp på det som interesserer deg, eller les det alt sammen. Lykke til!

Litt om papirer...
Vi i den norske foreningen i Athen, kan ikke ta på oss å gi råd om forhold som har med oppholds- og arbeidstillatelse eller andre forhold som kan få/ha juridiske implikasjoner. Det er vi ikke kvalifiset til.
Det vi kan, er å dele vår praktiske erfaring innenfor enkelte områder, slik at de nye som kommer kanskje kan få en litt enklere overgang fra norsk til gresk samfunn enn de ellers ville fått.
Før du reiser fra Norge bør du skaffe deg det internasjonale helsekortet fra Folketrygden. Du bør i det hele tatt lese litt av det som står på Trygdeetatens sider om det å flytte utenlands og hvilken sykedekning du har i første omgang.
Når du vel er ankommet Hellas, skal du altså søke oppholds- og evt. arbeidstillatelse innen 3 måneder etter at du kom hit. Den greske stats informasjonstjenese/"kundeservice" har endel informasjon på nett som også er på engelsk, men selve søknadsskjema er altså bare på gresk, iallefall på nett.

Bosted

Du har kanskje allerede funnet deg et sted å bo. Hvis ikke, så har vi noen tips.

Telefon/Strøm/Vann/Oppvarming

Telefon
Det ble åpnet for fri konkurranse pa fastnettet i Hellas 1.1.2002, og det fins flere leverandører av fasttelefon såvel som mobil. På fastnettet er OTE (Organismos Tilepikinonias Ellados), tilsvarende Telenor, fortsatt langt den største. Det er ikke lengre ventetid pa å få lagt inn fasttelefon, men du må nok regne med noen "administrative" dager før den blir installert.

OTE utsteder regning hver annen måned. Fastavgift er pr. 1/8/2003 ca. € 9,68 pr. mnd.(+mva.)

• Telefon kundeservice OTE        134
• Nummeropplysning                  131

Det er 3 store mobiloperatører i markedet og de er stort sett i stand til å få deg "på lufta" i løpet av noen timer, men det kan godt hende at du som utlending blir avkrevd et garantibeløp for å få monilabbonement, og/eller at du må betale med kredittkort.

For å tegne mobilabbonement trenger du fålgende:

• Pass / evt. oppholdstillatelse
• Kredittkort
• Eventuelt garantibeløp, størrelsesorden ca €250
• Evt. AFM (Gresk skattenr.)

For utlendinger vil ofte mobil med kontantkort være den enkleste løsningen, særlig i en startfase. Du skal imidlertid være klar over at kontantkort koster mer enn abbonnement i bruk, og har begrensninger når det gjelder "roaming" , dvs. bruk i utlandet. Hvis du etter en viss bindingstid (6 mndr.) ønsker å gå over til abbonnement, kan du beholde nummeret.

Strøm
Fortsatt er det bare en strømleverandør på det greske markedet: DEH (les DEI, Dimosia epihirisi ilektrismou). Det mest sannsynlige, er at du enten som leietaker elller ny eier, skal overta et allerede eksisterende abbonnement. Det koster i engangsavgift mellom ca. € 50 - €100 (avhengig av type strøm, kv.meter på leiligheta). Strøm avleses hver 4. måned, og det er elektrisistetsverkets egne ansette som leser av målerne.. Målerne er oftest plassert i inngangspartiet til blokka, innenfor eller utenfor døra. Hvis målerne der du bor er plassert inne, er det altså ikke utenkelig at noen kan ringe på og be deg låse opp slik at de får lest av målerne.

Du får strømregning annehver måned. Den første er a-konto, den neste avregning osv. I tillegg til strøm, innkreves kommunale avgifter og tv-lisens for statskanalene over denne regninga. De kommunale avgiften varierer fra kommune til kommune (dvs. fra bydel til bydel), og kan utgjøre ikke så rent lite av det totale beløpet. Det spesifiseres på regninga hva du betaler til hva.

Strøm er dyrt. Fastavgift varierer fra ca. €2 til €20 etter forbruk. Videre koster det pr. 1/8/2003:

• fra 0-800 watt €0,6651/kWh
• fra 800-1600 watt € 0,08475/kWh
• fra 1600-2000 watt € 0,10402/kWh
• >2000 watt € 0,13782/kWh

Du gjør lurt i å venne deg til å slukke lys i rom du ikke oppholder deg i, samt - for all del- å slå av varmtvannstanken og evt. elektriske varmeovner når de ikke er i bruk. Begge deler kan gi deg en ubehagelig overraskelse når regninga kommer. Hvis du er heldig, så har du varmtvannstank med solcellepanel som nå etterhvert er blitt mer og mer vanlig.

Vann
I likhet med strømmen (enn så lenge), er det bare en vannleverandør, i Athen heter det EYDAP. (Eteria Ydrevsis ke Apohetevsis Protevousas). Hvis du er leietaker, kan det godt hende at huseieren ikke ber om a fa vannregningen overfort i ditt navn. (Ettersom vann inntil na ikke har vært så dyrt, har ikke risikoen vært sa stor for eieren selv om du skulle reise fra regninga.) En slik omregistrering koster iallefall €35.

Vannregning får du hver 3. måned, og selv om det fortsatt er rimelig, så kan det være en ide å redusere bruken i forhold til det du er vant til i Norge. Glem ikke at det er generell vannmangel i Hellas! Fastavgift varierer fra ca. €0,52 til €0,80 pr. m3 (etter forbruk). Videre koster det pr. 1/8/2003:

• fra 20-27 m3 €1,70/m3
• fra 27-35 m3 €2,38/m3
• > 35 m3 €2,97/m3

Vannmåleren er under et av de metallokkene ute på fortauet, samme sted som de stenger vannet hvis du ikke betaler regninga. Det er forbudt å tukle med den kranen selv, men noen har ikke annen stoppekran (eller de vet ikke av den), så i tilfelle vannlekkasje er det der de vil slå av vannet. Det trengs en spesiell tang til dette, og det er alltid noen som har hvis du skulle trenge det.

Oppvarming/Oljefyring
I Hellas er det oljefyring som er det mest vanlige og den rimeligste form for oppvarming. Hvis du bor i blokk, sørger styrer/vaktmester i blokka di for å fylle olje, og du belastes for oppvarming med de månedlige fellesutgiftene til strøm/renhold osv. av fellesarealer.

I eldre blokker er det ikke sikkert du kan bestemme selv når du skal ha varme på eller ikke. Når varmen settes på av vaktmester, varmes hele blokka opp, og det beste du kan gjøre da, er å sørge for at alle radiatorene er åpne, du kommer iallefall til å betale etter antall kv.meter på leiligheta el.l., og ikke etter personlig forbruk. Ofte er det slik at det slås på noen timer om morgenen, og så igjen noen timer om ettermiddagen/ kvelden. Dette fungerer gjerne helt fint, men vi har også hørt om tilfeller hvor hjemmeværende mødre med småbarn ikke har fått gjennomslag hos vaktmester for å fyre litt om dagen, fordi de fleste andre i blokka var borte pa arbeid da.
Nyere leiligheter har selvstyrt fyring, det vil fortsatt si at styrer/vaktmester sørger for å fylle olje, men hver av leilighetene blir belastet i samsvar med egne målere. - Dette kan bli dyrt hvis du lar det stå på døgnet rundt, så pass på! Noen steder måles bare timer måleren er i gang, dvs. at du i k k e får redusert regning ved å ha termostaten lavt, du blir belastet likevel. Det kan være lurt å få greie på dette fra begynnelsen av.

Særlig hvis du bor i enebolig, men også i mindre blokker, kan det hende du har din egen tank. Da bestiller du olje på en lokal bensinstasjon eller av andre som averterer i markedet. I slutten av oktober, begynnelsen av november må du regne med at du må begynne å fyre. Det er viktig både for økonomi og drifttssikkerhet at det blir gjort en service på oljefyren før du fyrer for første gang,- med mindre det ble gjort da oljefyren ble slått av før sommeren (slik det burde). Oljefyren skal helst ikke gå tom for olje, da vil det suges luft inn i systemet slik at du får problemer med å starte den igjen når du så fyller. Da blir du nødt til å tilkalle service.
1 tonn olje kostet vinteren 2002 ca. €340. Det fins vaktmestertjenester i markedet som kan løse det meste for deg og bare er et firesifret nummer unna, men de koster gjerne litt ekstra , så det beste vil ofte være å få anbefalt den handtverkeren man trenger av greske (eller hvorfor ikke norske?) bekjente. - Jo, de vil iblant forsøke å ta litt overpris de også. En trøst far være at det vil de fortsette med også når du behersker gresk flytende og har bodd her i mange år. Faktisk gjør de det med grekerne også.

Trafikk

Kollektivtrafikk
Kollektivtrafikken i Athen dekkes av vanlige busser, elektriske busser (bykjerne), tog (Isap) og undergrunn (Metro). Dessuten skal trikken igjen gli pa skinner innen OL i 2004. Dekningen er faktisk meget god. Det er nesten ikke det sted i byen du ikke kan ta deg fram til med kollektivtrafikk. Nummeret til bussopplysningen er 185 , og vanligvis skal du kunne bli ekspedert av noen som kan engelsk. Der kan du få greie både på rutetider og hvilke rute du skal ta for å komme deg fra A til B. Spørsmålet er bare hvor lang tid det skal ta. Det er føorst de senere år at det iallefall gjøres et forsøk på å antyde når en buss vil passere, men med den trafikken som er i Athen er det ikke vanskelig å forstå at rutene ikke alltid går etter ruten... Og så er det spørsmål om du tåler å stå - trangt og lenge. Hvis du bruker kollektivtrafikk i rushtiden må du ikke bare regne med å reise stående, men også som sild i tønne. Det er også helst da at lommetyver ser sitt snitt til å lette deg for pengboka. Det fins nok byer i Europa hvor problemet er større, men du skal så absolutt være på vakt her også. Når det er sagt, så er kollektivtrafikk billig, - -- ikke rimelig, - ikke logisk, - det er rett og slett billig. En bussbillett koster 45 cents (eller lepta som vi sier her), tog 60 og undergrunn 70 cents. Barn og studenter reiser for halve prisen på buss og tog, men ikke på Metro.(Alle barn over 6 år må ha gyldig billett.) Det er sa billig at selv de rimelige drosjene blir dyre i forhold.
Bare strekningen "Doukissas Plakentias"-Flyplassen er dyr. Den koster faktisk hele €8, når den i andre europeiske hovedsteder koster +/- €3! Men vær klar over at hvis man reiser to sammen så er prisen €12, og er man tre så er den €16.
Trikken som kom i drift sommeren 2004, dekker distansen sentrum-strandsonen Faliro-Glyfada. Billetten koster €0,60 for full billett, halv pris for barn. Skal du reise inntil 5 stoppested løser du redusert billett €0,40. Billett løses på automatene som fins på stoppestedet.

Daktylio
Så er det dette helt spesielle med Athen, inne i bykjernen får du bare kjøre på odde eller like dager, alt etter hvilket tall bilnummeret ditt slutter med. Grensen for hvor du kan kjøre heter "Daktylio", -Ringen-, og du vil ofte høre at noen ikke drar til byen, eller ma ta en omvei et sted "for jeg kommer ikke rundt i dag", (den kykloforo). Ringen gjelder fra kl. 7 til kl. 20 utenom helgene. Fredag gjelder den til kl. 15. Fra 1. til 20. august er det fritt frem for alle. Et blått skilt med trekant på gul bunn indikerer at du når kjører inn i "Ringen".

Shopping

Enten det gjelder dagligvarer eller klær, så finner du de fleste utenlandske merkevarer du kjenner til, også I Athen. - Dessverre gjelder ikke det norske matvarer, så der får du ty til "erstatninger".

Yoghurt/Rømme
Det fins et vell av gode yoghurter, de fleste kommersielle er av kumelk, og det er litt underlig i et land med såpass lite storfe som Hellas. Den som interesserer deg mest, er den du lager tzatziki av: "Yaourti sakoulas" (opphengt, dvs. silt, yoghurt) når du handler i løsvekt, Total eller Complet hvis du velger et av de store merkene i beger på supermarkedet. Denne yoghurttypen kan også til nød passere som rømme som ikke er å få tak i, men etterhvert er det nokså lett å få tak i crème fraiche som importeres fra Tyskland eller Frankrike.

Ost
Det er vanskelig (umulig?) å få tak i norsk ost, men det fins et rimelig godt utvalg både av svenske og finske oster, i tillegg til at Hellas har et vell av egne oster du absolutt må prøve. Det er Kefalotyri, Graviera, mysithra i tillegg til fetaosten, som alle har ulik smak alt etter hvor de er produsert. Ost spises helst som for- eller smårett, "meze", ikke til dessert, men så er heller ikke de vanlige ostetypene akkurat dessertoster, jevnt over er de nokså salte de fleste! Kefalotyri er en litt hard, salt ost som bl.a. brukes til spaghettiretterr.Du får den raspet i butikken hvis du ber om det. Graviera er også en hard ost som gjerne brukes slik den er, skåret i stenger eller tykke biter, - - som alt ost forøvrig, selv om du får kjøpt ostehøvel i butikkene her, er det ikke noe vanlig redskap. Anthotyro er som myk, usaltet feta og brukes bl.a. i ostepaier Mysithra er også en myk ost, den usaltede versjonen minner litt om cottage-cheese, den salte kan som kefalotyri brukes i spaghettiretter. Kaseri er en mellomting mellom gauda og kefalotyri, myk og nokså mild i smaken.

Kjøtt
Det er god tilgang både på lokalt og importert kjøtt, enten du handler hos en lokal slakter eller i de store supermarkedene. De lokale slakterne opererer i større grad enn supermarkedene med gresk kjøtt som grekerne har langt større tillit til enn det utenlandske. Med alt oppstyret de siste årene omkring kugalskap og forskjellig annet, er grekerne mer enn villig til å betale litt ekstra for kjøtt de regner med at de kan stole på. Kjøttet deles ikke opp på samme måte som i Norge, så du kan ikke få akkurat de samme stykkene som hjemme. Da er det to måter å gjøre det på: fortell slakteren hva du skal lage, så velger han det han mener er best egnet. Eller ta med en norsk kokebok med parteringstegning og vis slakteren sånn cirka hvor på dyret du vil ha kjøtt ifra! Kylling er det billigste kjøttet som er å få kjøpt, det neste er svin, så kalv, mens dyrest er lam og killingkjøtt (katsikaki). Voksen sau fins stort sett ikke å få tak i, iallefall ikke i Athen.

Fisk
I motsetning til i Norge, er fisken dyr, sågar meget dyr , medmindre det er snakk om oppdretts- eller frossenfisk. Mens vi ikke har hørt om problemer i forhold til kvaliteten på oppdrettsfisk, kan det være grunn til å være litt skeptisk til frossenfisk. Pga. varmen er det en viss fare for at produktet har vært (halv-)tint og frosset inn igjen imellom ulike stasjoner. Akkurat det er nok en grunn til at grekerne i større grad enn nordmenn er skeptisk til frossenmat i alminnelighet.

Vanlige fiskeslag du vil komme borti:

Grønnsaker og frukt
Mens nordmenn før i tiden ble imponert over de greske grønnsakmarkedene, -dette vell av ferske,farverike grønnsaker og frukter, blir de det nok i langt mindre grad nå. Faktisk hender det de blir direkte skuffet: "Hva ikke en blomkål å oppdrive?!!" Det greske grønnsakmarkedet er langt mer tradisjonelt og sesongbetont enn hjemme i Norge, og det kan faktisk godt hende midtsommers at du ikke finner blomkål i grønnsakhandelen. Kanskje du som andre nordmenn i Hellas før deg, får det for deg at du skal lage fylte kålblader i juli, og syns det er elendig at det ikke skal være et kålhode å oppdrive slik at du får laget middagen din… Vel, da er det fordi du ikke vet at blomkål og kål er vintergrønnsaker og fylte kålblader er vintermat mens vi sommerstid spiser fylte paprika og fylte tomater! De store supermarkedene kan nok bli redningen for den som vil ha fylte kålblader i juli, men ellers tror de fleste grekerne (og vi norske som har bodd her en stund), at grønnsaker skal spises når det er sesong for dem, - sesong i Hellas, vel og merke.

Her får du en liten oversikt over hovedsesong for noen grønnsaker og frukter:

Vinter	Vår	Sommer	Høst
Kål Blomkål Grønn salat(Marouli) Appelsiner Epler Granatepler	Artisjokker Squash Jordbær (kort tid) Aprikos Tomat Vinblader Grønne bønner Moreller	Grønne bønner Squash Tomat Agurk Paprika Plommer Fersken Melon/Vannmelon Auberginer Moreller Kirsebær	Druer Melon/Vannmelon Gresskar Auberginer Kirsebær Fiken Gresskar

De største supermarkedene er AB Vasilopoulos, Sklavenitis og Carrefour, men det fins også mange andre kjeder både utenlandske og greske. Ellers handler du det du trenger på: bakaliko (liten kolonial), pandopolio (i Athen:minimarked, andre steder kan det være noe i retning av et lite supermarked), kava (=vinkjeller, dvs. butikk som selger alkoholholdige drikkevarer), zaharoplastio (konditori), hasapis /kreatagora (slakter), manavis (grønnsakhandler) fournos (bakeren), og for all del: på periptero (kiosken). Det er de små gule (eller etterhvert grønne) buene man kan se på så mange gatehjørner. På en reise i Tyskland sammen med greske kolleger, ble det spesielt kommentert at det ikke fantes periptero å oppdrive, alle var "gjemt" inne i kjøpesentra eller andre vanlige butikkbygniner! Periptero selger i tillegg til det du venter å finne i kiosken, andre lettomsettelige varer i henhold til det området hvor den ligger.

Klær- Sko
Athen har flere gode handledistrikt, noen i sentrum og noen utenom.

Handlegater
Sentrum:

• Ermougatensom går fra Syntagma ned til Monastiraki. Etter at den ble brolagt og ble gågate for ett par år siden, har den gamle handlegata fått sin renessanse sammen med den øvrige "Midtbyen", for å si det med Trondhjemmerne.
• Kolonaki, hele området under Lykabettus-toppen, avgrenset av Vasilisis Sofias- og Akademiasavenyen. Dette strøket er fortsatt regnet som det mest fasjonable sentrumsstrøket, selv om det unektelig har mistet noe av den glansen det engang hadde.
• Monastiraki. Det såkalte loppemarkedet starter på høyde med tog/metrostasjonen Monastiraki og ender opp ved Thiseio noen hundre meter lengre ned. Her finnes alt fra souvenirbutikker og "street-fashion" til skraphandlere og antikvariater. Området er meget populært både blant grekere og turister, særlig vinterstid kan det være mer folk her nede enn lenger opp i Plaka på søndager.

• Kifissia/Platia Kefalari den velstående bydelen har selvfølgelig et butikktilbud som er forstedet verdig.
• Glyfada med sin beliggenhet ved sjøen og sine brede fortau, har alltid vært et yndet mål både for shopping og uteliv.
• Pireus, Terpsithea/Pasalimani. Det er mange som ikke vet at Pireus har ett par av de beste handlegatene i - Attika, både hva utvalg og priser angår. Iroön Polytehniou og gågaten Sotiros er begge meget gode handlegater.

Størrelser
Damestørrelser har ikke de samme mål som i Norge, norsk nr. 38 er gresk 46 og italiensk 44. Siden det er en del italienske klær i butikkene her, kan det være greit å vite det også. Her er en oversikt:

Damestørrleser:

Norge	36	38	40	42
Hellas	44	46	48	50
Italia	42	44	46	48

Tilbake til toppen

Kulturkollisjon

"Når språk og handlinger ikke har den betydning og avstedkommer andre resultater enn det vi er vant til."

Jordskjelv (Sismos)

Hellas ligger i en sone med jordskjelvaktivitet, og ingen som opplevde jordskjelvet som rammet Athen 7. september 1999, kommer noensinne til å glemme det. 143 mennesker omkom, tusenvis ble husløse. Mange bor fortsatt i brakkebyer som ble reist den gangen, uten mulighet til a bygge opp igjen det det katastrofale skjelvet la i ruiner.
Når det er sagt, byggeforskriftene i Hellas er meget omfattende når det gjelder sikring mot jordskjelv, og du kan i alminnelighet føle deg trygg pa at blokka/huset du bor i tåler skjelv adskillig sterkere enn det Hellas noen gang har opplevd. Og ikke minst etter skjelvet i -99, er kontrollen med forskriftene blitt enda strengere. Av sikkerhetsgrunner er det lurt å unngå tunge og knusbare ting i hyller høyt på veggen, ikke minst over senga. De mest forsiktige sørger for a ha ei "dommerfløyte" og en lommelykt i nattbordskuffa.

Det du må vite i tilfelle jordskjelv er:

Innomhus:
• Hold deg unna tunge ting som kan falle
• Søk dekning under et solid bord eller en dørkarm
• Hold deg unna vinduer
• Ikke gå ut på balkongen
• Ikke bruk heis

Lære språket

Du kan selvsagt lære etter naturmetoden, men selv om gresk ikke er sa vanskelig som noen vil ha det til, vil de fleste komme langt bedre ut med en eller annen form for språkkurs. Hvis du er student, kan du ta kurs pa universitetet gjennom Erasmus/Socates-programmet. I sekretariatet for Greskopplæring, 210 7277672-673 (man-ons-fre 11-13) ved det historisk-filosofiske fakultet, kan du fa nærmere opplysninger.
- Eller du kan velge en av de mange private skolene som tilbyr gresk.
I det utenlandske miljøet i Athen er nok Athens Centre den mest kjente. Den holder meget høy standard, og så kan du faktisk treffe norske Nina som er ansatt i administrasjonen der. Telefon til Athens Centre er: 210 7012 268 og 210 7015 242.
Ellers tilbyr mange private skoler for "støtteundervisning"/"frontistirio" *) i flere bydeler greskkurs for voksne. Se deg om i nabolaget der du bor, eller ta en titt på nettet. In.gr har 16 listinger, Forthnet har 5.

Nødtelefoner

Paneuropeisk generelt nødnummer	112
Sykebil	166
Politi	100 (Utrykning)
Turistpoliti	171
Brann	199
Kystvakt	108

De offentlige sykehusene i byen skifter på å ha legevakt. Opplysninger om vakthavende sykehus: 1434.
Tilbake til toppen

Andre nyttige telefoner

Rutetider/tabeller kollektivtrafikk	185
Kundeservice OTE	134
Opplysningen	131
Feilmelding OTE	121
Feilmelding DEI	10500
Feilmelding EYDAP	1022
Offentlig service (man-fre 8-20) (Bestilling av attester osv.)	1502
Offentlig publikumsservice (Ogsa OEAD)	1564
Radio taxi Kosmos	18300
Radio taxi Paron	1962
Elpa Veiassistanse	10400
Express Service Veiassistanse	1154
Rutetider, fly, båt, buss og tog (men bare på gresk)	1440
"Frøken Ur" (men også hun bare på gresk)	141

Nyttige nettsteder

Gresk startside på engelsk	START
Arbeidsformidlingen (OAED)	OAED
Kollektivtrafikk	OASA
DEI (Elektrisitetsverket)	DEI
OTE (Telefon)	OTE
EYDAP(Vann)(bare gresk)	EYDAP
Nasjonale turistbyrå	GNTO/EOT
Offentlig publikumsservice (Ogsa OAED)(gresk)	KEP
OL 2004	OL 2004
Engelskpråklig gresk dagsavis	KATHIMERINI
Eiendomsmegeler, engelskpråklig	REALTYNET
Eiendomsmegler (bare gresk)	REALESTATEINDEX
Kulturkalender	CULTUREGUIDE